MANDATET

Delingsøkonomien skaper nye markedsmuligheter og kan legge til rette for mer effektiv utnyttelse av overskuddsressurser og ledig arbeidskraft. Samtidig bringer delingsøkonomien med seg utfordringer på en rekke områder. Nye teknologiske løsninger utfordrer allerede dagens regelverk, og flere delingsplattformer opererer i dag i en juridisk og regulatorisk gråsone. Markedstrendene og den teknologiske utviklingen i delingsøkonomien er imidlertid så omfattende at det ikke er mulig, eller ønskelig, å stoppe eller forby dem. Spørsmålet er da hvordan vi skal innrette og regulere delingsøkonomien i Norge.

Det er særlig fire områder hvor delingsøkonomien utfordrer dagens regelverk og forretningsmodeller: beskatning, arbeidstageres rettigheter, forbrukervern, og markedsregulering. Utvalget vil derfor foreslå løsninger som svarer på utfordringene innen disse områdene.

Delingsøkonomiutvalget UNG har lagt tre prinsipper til grunn for arbeidet og for utformingen av forslagene:


  • Utvalgets anbefalinger skal være teknologinøytrale.
  • Det skal være like konkurransevilkår for tradisjonelle aktører og aktører i delingsøkonomien.
  • Utvalgets anbefalinger skal tilrettelegge for bedre ressursutnyttelsen i samfunnet.

Det er gjort mange forsøk på å definere delingsøkonomi, men foreløpig finnes det ingen konsensus om hvordan begrepet skal defineres. Den underliggende logikken i delingsøkonomien er at ny teknologi gir oss muligheten til å ta i bruk overskuddsressurser i samfunnet. Hensikten er at folk kan leie eller dele tjenester og varer, istedenfor å eie. I vårt arbeid benytter vi følgende definisjon av delingsøkonomiplattformer, som tidligere har blitt benyttet av FAFO og LO:

Et mellomledd eller en formidler i form av en digital plattform, som kobler sammen tilbydere og kunder som utveksler tjenester og/eller eiendeler fra tilbyder til kunde, uten å overføre eierrettigheter.

Etter en slik definisjon kan delingsplattformer ha mange likehetstrekk med tradisjonelle virksomheter, og definisjonen vil også kunne inkludere virksomheter som ikke er en del av delingsøkonomien. Dette reflekterer at delingsøkonomien ikke nødvendigvis er en egen bransje, og at det ikke er et klart skille mellom delingsøkonomi og den tradisjonelle økonomien. Våre forslag til løsninger må derfor ikke nødvendigvis sees som «bransjereguleringer» av delingsøkonomien.

God lesning og god debatt!


1) Jesnes et al. (2016) Aktører og arbeid i delingsøkonomien: Delrapport, Fafo, http://www.fafo.no/images/pub/2016/10247.pdf, s. 5; LO (2016) Notat om samhandlingsøkonomien, https://www.lo.no/Documents/Okonomi_og_sysselsetting/Samhandlings%C3%B8konomien%20hefte%20A4-NETT.pdf, s. 6

2) Ibid.